Aleksej Kosygin
| Aleksej Kosygin Aleksej Nikolajevitsj Kosygin | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 8. feb. 1904[1][2] St. Petersburg[3][4] | ||
| Død | 18. des. 1980[1][5][6][7] (76 år) Moskva[8] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, ingeniør | ||
| Utdannet ved | Saint Petersburg State University of Technology and Design | ||
| Barn | Lyudmila Gvishiani-Kosygina | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1927–) | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (–1922) Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Kremlmurens nekropolis | ||
| Medlem av | Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet Politbyrået i Sovjetunionen | ||
| Utmerkelser | 32 oppføringer
Leninordenen (1939)
Leninordenen (1944) Leninordenen (1954) Leninordenen (1964) Leninordenen (1974) Leninordenen (1974) Oktoberrevolusjonsordenen (1979) Røde fane-ordenen (1943) Den gylne stjernes orden Storkors av Solordenen (1970) José Marti-ordenen Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1964) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1974) Klement Gottwald-ordenen (1979) Den hvite løves orden (1970) Arbeidets veteran Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Medaljen for forsvaret av Leningrad Medaljen for forsvaret av Moskva Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for 60-året for Sovjetunionens væpnede styrker Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum Medaljen til minne om Leningrads 250-årsjubileum Helt av det sosialistiske arbeidet Znak "50 let prebyvaniya v KPSS" Republikken Polens fortjenstorden Solordenen Georgi Dimitrov-ordenen | ||
| Sovjetunionens statsminister | |||
| 15. oktober 1964 – 23. oktober 1980 | |||
| Forgjenger | Nikita Khrusjtsjov | ||
| Etterfølger | Nikolaj Tikhonov | ||
| Generalsekretær | Leonid Bresjnev | ||
| Visestatsminister | Dmitrij Ustinov Kirill Mazurov Dmitrij Poljanskij Nikolaj Tikhonov | ||
| Sovjetunionens visestatsminister | |||
| 4. mai 1960 – 15. oktober 1964 | |||
| Statsminister | Nikita Khrusjtsjov | ||
| Forgjenger | Frol Kozlov | ||
| Etterfølger | Dmitrij Ustinov | ||
| Russiske SFSRs statsminister | |||
| 23. juni 1943 – 23. mars 1946 | |||
| Forgjenger | Ivan Kokhlov | ||
| Etterfølger | Mikhail Rodionov | ||
| Formann for Gosplan | |||
| 20. mars 1959 – 4. mai 1960 | |||
| Forgjenger | Josef Kuzmin | ||
| Etterfølger | Vladimir Novikov | ||
Aleksej Nikolajevitsj Kosygin (ru. Алексей Николаевич Косыгин; født 8. februarjul./ 21. februar 1904greg. i St. Petersburg, død 18. desember 1980 i Moskva) var en sovjetisk politiker,
I en alder av 15 sluttet Kosygin seg til Den røde armé i 1919 og han kjempet i den russiske borgerkrigen til 1921. Etter krigen utdannet han seg i Petrograd (som St. Petersburg het da) og var fra 1924 i 1934 i arbeid i Sibir, der han også sluttet seg til kommunistpartiet i 1927. I 1930-årene utdannet han seg videre ved Leningrad Tekstilinstitutt og han begynte som ingeniør ved Oktabrskaya tekstilfabrikk i Leningrad. Her gikk han gradene og endte opp som direktør.
Under Stalins store utrenskninger på 1930 tallet åpnet det seg mange muligheter i partiapparatet, og i 1938 begynte Kosygin å jobbe med politikk på heltid, først som leder av Leningrad transport- og industridepartement, deretter som borgermester i Leningrad.
I 1939 ble han valgt inn i Sentralkomiteen som fullt medlem, hvor han var medlem helt frem til sin død i 1980. Under krigen var han blant annet visestatsminister. Etter krigen ble Kosygin valgt inn i Politbyrået og som fullt medlem fra 1948. Han var også finansminister og «lettindustri»-minister en kort periode frem til 1953.
Etter Stalins død i 1953 steg Kosygin videre i gradene som en trofast tilhenger av Nikita Khrusjtsjov. Han ble leder av Den sovjetiske planleggingskomite og fullt medlem av Presidiet, som Politbyrået nå ble kalt. Han var også visestatsminister med mindre avbrudd fra 1940 og frem til 1960. Etter dette ble han første visestatsminister. I 1964 ble Khrusjtsjov avsatt og Kosygin overtok hans rolle som statsminister i en ledertroika hvor Leonid Bresjnev var generalsekretær og Nikolaj Podgornyj var president. Kosygin spilte selv ingen rolle i selve avsettingen av Khrusjtsjov[trenger referanse].
Kosygin fremmet flere økonomiske reformer for å skifte fokus fra tungindustri og militær produksjon til lett industri og konsumentartikler. Bresjnev støttet ikke denne politikken og bremset Kosygins reformer. Han var med å holde effektiviteten og disiplinen oppe i sovjetisk økonomi, men hans politiske stilling var svekket. På slutten av 1970-tallet var Bresjnev den ubestridte leder, men Kosygin beholdt sin stilling som statsminister og medlem av Politbyrået helt frem til uker før sin død. Han ble syk og sa fra seg sine verv i oktober 1980.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Historical Encyclopedia of Siberia[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), besøkt 1. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Косыгин Алексей Николаевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Alexej N. Kossygin, Munzinger IBA 00000001589, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Aleksej Nikolajevič Kosygin, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0035936[Hentet fra Wikidata]
- ^ TracesOfWar, oppført som Alexei Nikolayevich Kosygin, TracesOfWar person ID 68545[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]